Salme 123

Dagens salme er veldig kort, men full av følelser. Den starter med "Jeg løfter mine øyne mot Deg"

Ordene minner om salme 121 - men klangen er en annen. I salme 121 er det som om glede og takknemlighet fyller hjertet til salmisten. I dag er det et rop om hjelp.

 Jeg løfter mine øyne til deg,
        du som troner i himmelen,
     2 likesom trellen følger

     3 Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig!
        For vi har fått mer enn nok av spott.
     4 Vi er mette av spott fra selvsikre folk,
        og av ringeakt fra de hovmodige.

Salmisten er tydeligvis i et dårlig miljø... han ser sterke, selvsikre og hovmodige mennesker rundt seg. Så mye at det blir i overdose. Han venter og lengter etter at Gud skal hjelpe.

I dag ber jeg for en som også er en av dine! Jeg roper på hennes vegne, for hennes kraft er helt borte. Og den har vært det så alt for, alt for lenge. Det er som om livet passerer forbi henne uten at hun greier  å være med. Hun har sterke smerter i kroppen, ja i sjelen også - der hun ser livet bare passere forbi uten at hun orker å henge med. Hun ser venner og familie virkelig LEVE mens hun selv knapt nok eksisterer. Hele henne roper til deg og lengter etter utfrielse. Det er mange som ber, og det er vanskelig å forstå. Men vi stoler på Deg. 

Jeg kom til å tenke på den lamme mannen (Mark 2) som ble båret til Deg av venner. De så for seg at du helbredet mannen, men i stede ser du at mannens hjerte var det som trengte hjelp først. Deretter helbredet du mannen. 

Du som ser henne - du ser hvor underet må skje, og i hvilken rekkefølge. Herre, hjelp henne!! Herre jeg ber, hjelp henne!! Velsigne henne og la henne virkelig smake og kjenne at Du er god!