lørdag 12. mai 2018

Josva 17

Josva fortsetter å fortelle (i dagens kapittel) om alle landområder som nå blir fortelt til alle sønner av Israel - for det er jo de som stort sett er nevnt. Det finnes likevel noen unntak :-D
 3 Selofhad hette en sønn av Hefer, sønn av Gilead, sønn av Makir, Manasses sønn. Han hadde ingen sønner, men bare døtre. Døtrene hans hette Makla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.  4 De trådte fram for presten Elasar, for Josva, Nuns sønn, og høvdingene og sa: «Herren bød Moses at han skulle gi oss land sammen med våre frender.» Og de gav dem land sammen med deres fars brødre, slik som Herren hadde sagt. 

Det kan jo se ut til at det var deres frimodighet som hjalp dem! Og de ble møtt med respekt :-)

På slutten av kapitlet hører vi at Manasses stamme har litt å stri med
 12 Men Manasse-sønnene greide ikke å drive befolkningen ut av disse byene; det lyktes kanaaneerne å bli boende der i landet. 
Men så står det videre;
13 Da israelittene siden ble sterkere, drev de dem ikke bort, men satte dem til å gjøre tvangsarbeid.
Da de senere kom til Josva fordi de trengre mer landområder, fikk de følgende råd;
Kanaaneerne skal du drive ut, selv om de har jernvogner og er aldri så sterke.»

Det kan se ut for meg at de ga opp for tidlig. Først var de for svake. Men da de ble sterkere midt i motstanden, valgte de likevel ikke å ta steget fullt ut. Josva hadde det motet som skulle til!

"Om de er aldri så sterke" 
 14 Herren er min kraft og min styrke,
        og han er blitt min redning.
(Salme 118)

   18 Men jeg vil glede meg i Herren,
        juble over min frelses Gud.
  
  19 
Herren Gud er min styrke.
        Han gir meg føtter som en hind
        og lar meg ferdes på høydene.
(Habakkuk 3)

13 Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. (Filip 4)



Takk for påminnelsen Herre, om styrken jeg har i Deg! I dag ber jeg for alle de som har en kamp å utkjempe. La de få kjenne og smake, både av din godhet og av den styrken Du gir. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar