Ap.gj.6

 7 Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en mengde prester ble lydige mot troen.
En spennende start på dagens kapittel. Jeg ble faktisk overrasket over at også en mengde prester kom til tro. Motstanden fra de skriftlærde hadde jo vært stor. Men vi vet jo også at Jesus virkelig rørte ved flere av dem. Bl.a. Nikodemus (Joh.3)

Stefanus utpekte seg virkelig! For et skussmål han fikk!
Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd (v.5)
 8 Stefanus var fylt av nåde og kraft og gjorde store under og tegn blant folket. 
10 Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og Ånd som hans ord var båret av. 
15 Alle som var til stede i Rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.

Tenk, han stod der for Rådet, rett og slett fordi noen var sjalu på hans visdom, og ikke greide å vinne over  ham i debatter. Så kom de med falske anklager mot ham... tenk at noen vil "vinne" med slike knep...? Hvordan har de det på innsiden, når dette er over? De bruker kanskje et annet kjent knep... skylder på andre? 
Vi mennesker trenger virkelig Guds kjærlighet og nåde. Når jeg ser hvem Stefanus ble, når han var fylt av nåde, kraft og Den Hellige Ånd - da vet jeg at Gud er god! Det blir min bønn i dag, at jeg må bli mer og mer fylt av Deg Gud, så jeg kan dele av din godhet til andre. Jeg vet det er lett å være åpen for både godt og vondt, derfor blir det viktig å ha hjertet vendt mot Deg. Jeg siterer ofte fra salme 139, og jeg gjør det også i dag.
  23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
        prøv meg og kjenn mine tanker.
    24 Se om jeg er på den onde vei,
        og led meg på evighetens vei

Jeg er også takknemlig, for jeg vet jo at du er en god Gud. Samme salme sier;

Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
     2 Om jeg sitter eller står, så vet du det,
        langt bortefra merker du mine tanker.
     3 Om jeg går eller ligger, ser du det,
        du kjenner alle mine veier.
     4 Ja, før jeg har et ord på tungen,
        vet du det, Herre, fullt og helt.
     5 Bakfra og forfra omgir du meg,
        du har lagt din hånd på meg.
     6 Det er for underfullt til å skjønne,
        det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.