fredag 13. april 2018

Åp 3

Dagens kapittel måtte jeg grunne litt på... det er en alvorlig tekst. Den startet med en hilsen til menigheten i Sardes. Først lurte jeg på om det var mangel på selvinnsikt som var deres problem. Men så oppdaget jeg at det sannsynligvis var uærlighet, eller hykleri som var problemet.
Jeg vet om dine gjerninger. I navnet er du levende, men du er død.  

Det var et stort sprang mellom ord og gjerning her. Prøvde de å skjule sannheten? Av frykt eller stolthet?

Heldigvis var det håp for Sardes. Gud kan - ja, men de måtte også gjøre sin del...
2 Våkn opp, og styrk den rest som er igjen, før den dør! For jeg har funnet at dine gjerninger ikke holder mål i min Guds øyne.  3 Husk hvordan du tok imot og hørte! Hold derfor fast, og vend om! 

Neste melding var til menigheten i Filadelfia; og de fikk høre mye godt som er verdt å legge merke til,
 8 Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.  

Siste melding gikk til menigheten i Laodikea. De får sterk kritikk;
15 Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! 16 Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn. 

Det høres ut som likegyldighet? Men det var mer enn det. De manglet også selvinnsikt...

17 «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. 

Men også for denne menigheten som virkelig var ille ute, var det håp...
18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.

Når jeg leste om denne siste menigheten, ble jeg likevel overrasket over at det ikke handlet om "å ta seg sammen" først og fremst. Menigheten i Sardes måtte jo våkne opp fordi deres gjerninger ikke holdt mål...?
Det var da jeg så det, at det også her handlet om å ta i mot og ta vare på (v.3)  Gud gir oss det vi trenger. Ikke bare for å ta i mot og legge i en skuff... nei, han gir oss i overflod til all god gjerning sier Paulus i Kor.9
 8 Og Gud er mektig til å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har det dere trenger, ja, har overflod til all god gjerning. 

Gud gir oss med andre ord, det vi trenger. Vår del er å handle på det. 
Noen ganger er det vi får, et alvorsord eller et oppgjør med tanker, ord, gjerning eller holdning... men alvorsordet er med god hensikt. Andre ganger er det nåde, salve eller legedom når det er akkurat hva vi trenger.
 19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om!20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

"Om noen hører min røst" - Herre, det er min bønn i dag! At jeg skal høre din røst, og våge å handle på det. Ta vare på det!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar