2.Pet.2

Det er mange alvorsord i dagens kapittel. Peter starter med å fortelle om falske veiledere (v.1-3) og han sier rett ut hvordan det ender... (v.4-6) Han forteller også om håpet for de som velger Guds vei (v.7-9)

Det er sjeldent vi snakker så svart-hvitt som Peter gjør her (han tar fram både de fortapte englene, Noahs ark, Sodoma og Gomorra i v.4-6) 
Vi (kristne) ville ikke skremme noen til himmelen. Det ble så feil, siden det var Guds kjærlighet til oss som gjorde at Han gikk i døden for oss. DET var hva vil ville legge vekt på; Guds kjærlighet og nåde. 
Det er fortsatt det aller viktigste. Men når det var så alvorlig at Jesus måtte dø for vår frelse - da må vi se mer enn Guds kjærlighet. Vi må også innse hva Han frelste oss i fra. Alvoret Peter snakker om gjelder fortsatt - det finnes bare én vei å gå, nemlig gjennom JESUS (som vi snakket om i går) 

Jeg tror det er de falske veilederne som får Peter til å virke sint i v.9-12 og det er forståelig. For det verste de gjør er jo ikke sine egne valg, det er at de villeder andre og hindrer dem i å se Guds vei.

Jeg skal innrømme at dette i blant har skremt meg. Hvem lytter jeg til? Blir jeg ledet rett...? 

Jeg er så glad Herre, for at du er nær hos den som søker deg. Jeg er ikke avhengig av å gå via andre. Det er lett å la seg lede, eller villede - derfor blir den aller viktigste biten å pleie sitt eget forhold til deg Gud, slik at DU kan veilede når andre vil forvirre...Vi har mye å lære av hverandre, og vi trenger både gode forbilder og veiledere. Men den aller viktigste biten er likevel vårt eget personlige forhold til deg Gud. Det må hele tiden gå "hånd i hånd"

Jeg minner om det Jesus sa i gårsdagens bibeltekst (Joh.10)
27 Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. 28 Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29 Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd. 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg i bønn i dag. Men takk at du Herre ser og forstår før jeg setter ord på det. Ja du selv går i forbønn for de jeg tenker på. Jeg tenker på de som i dag har blitt eller blir ledet på villspor. Måtte de høre når Ånden kaller på dem for å veilede dem på rett spor!
Jeg ber også for de som fortsatt står på valg, at de velger rett vei. 
Jeg ber spesielt for mine, av venner og familie!