1.Joh 2

Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.  2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.

Slik starter dagens kapittel, og fortsetter med at vi skal leve slik Jesus levde (v.6) Nåden er mer enn tilgivelse, det er en oppmuntring til å leve det livet Gud ønsker. Selv om Johannes sier vi skal følge budene (v.3) så er det ikke budene som frelser oss, det er bare JESUS. Budene er det som veileder oss, til det gode livet. 

Johannes snakker også om å ha det rette fokus;
 15 Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg. 16 For alt her i verden – sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom – det er ikke av Faderen, men av verden. 17 Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.

Fra v.18-26 skriver Johannes om de siste tider, og at han er overbevist om at det er akkurat da. Tenk om han hadde visst at det skulle gå enda 2000 år til? Johannes viste til antikrist. Selv tenker jeg på hvordan vi mer og mer ødelegger jorden vi bor på, først og fremst gjennom forurensning, men også gjennom krig og økende kriminalitet... Hvor lenge kan det gå? Jeg er glad for at vi kan se mot en ny himmel og jord. Kjære Gud - hvordan kan jeg peke mer på Deg, og lede andre til akkurat dette? 

Johannes beskriver Den Hellige Ånd når han sier dette;
 27 Men dere har mottatt salving av ham; den blir i dere, og dere trenger ikke at noen lærer dere. For den lærer dere om alt og er sannferdig og uten løgn. Bli da i ham, slik hans salving har lært dere.

I dag ber jeg for meg selv, og alle troende. At vi skal være i stand til å høre Deg Herre, når du lærer oss og veileder oss. Du som kalte oss til menneskefiskere :-) Jeg syntes det er så vanskelig... 
Jeg kom til å tenke på Moses, som også var litt redd fordi han ikke visste hvordan han skulle gå fram eller hva han skulle si. Du hjalp Moses (om enn litt motvillig (du ble litt sint og mente vel at Moses burde stole mer på deg?) Moses fikk hjelp av sin bror. (2.Mos.4) Kanskje også jeg kan få hjelp av mine brødre som tror...? Vi trenger fellesskapet. 

Selv om dette Ordet gir meg håp om styrke i fellesskapet, så er dette også et ord om at Gud kan bruke hver enkelt. Han vil bruke meg. Han vil bruke deg.