Det er en stor dag som beskrives i dagens kapittel. Riktignok består kapitlet mest av navn og slekter - men det er slekter som er på vei hjem igjen, etter 70 år i fangenskap. Mange av dem har levd hele livet i fangenskap, men helt sikkert hørt om landet sitt, og lengselen etter det. Og ikke minst om deres historie og om de mange Guds under.
Jeg tenkte plutselig på deg og meg som tror på en ny himmel og jord. Et hjem vi bare har hørt om. Vi har det så godt at vi neppe kan snakke om fangenskap. Likevel er det et hjem helt fritt for det onde. Ingen tårer skal være der! Og Gud selv skal være lyset vi er i. (Åp. 21)
Kapitlet avslutter slik;
70 Prestene, levittene og noen av folket bosatte seg i Jerusalem. Sangerne, portvaktene, tempeltjenerne og hele det øvrige Israel bosatte seg i sine byer.
De hadde kommet hjem :-D
Vi ber for Israel i dag!
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar