Det er stor påskefeiring i dagens kapittel, og den feires slik kong David og hans sønn Salomo hadde foreskrevet (v.4) Kong Josjia får virkelig folket med seg i denne store feiringen, som varer i 7 dager. Slik hadde det ikke blitt feiret siden profeten Samuels tid (v.18) Det er en flott beskrivelse av feiringen.
Slutten på kapitlet overrasker må jeg si. Kongen i Egypt går ut til kamp ved Karmisj ved Eufrat (v.20) og Kong Josjia velger å gå i mot ham. Da kommer kongen fra Egypt med følgende advarsel;
21. Det er ikke deg jeg drar ut mot i dag, men mot det kongehus jeg ligger i strid med; og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Sett deg ikke opp mot Gud som er med meg! Ellers vil han gjøre ende på deg.»
Men Josjia ville ikke høre. Han forkledde seg og ville kjempe videre... også ender det med at han dør i denne kampen han ikke en gang skulle kjempet.
Det ble stor sorg etter ham.
Jeg ble overrasket over kong Josjias valg i denne kampen. Men jeg ble også overrasket over Egypterkongens ord. Han var på oppdrag fra Gud selv, og profeterte over kong Josjia. Kanskje kong Josjia var like overrasket som meg? Han trodde kanskje ikke at Gud kunne tale gjennom en konge fra Egypt...?
Guds veier - de er forunderlige! En gang talte Gud til og med gjennom et esel... :-D (4.Mos 22;28-31)
Refleksjoner fra 2021 her
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar