3 De kunne ikke gjøre det med det samme; for det var ikke prester nok som hadde helliget seg, og folket var ikke samlet i Jerusalem. 4 Både kongen og hele folket syntes dette var rett. 5 Derfor besluttet de å sende ut et opprop til hele Israel, fra Be’er-Sjeba til Dan, at folk skulle komme og holde påske i Jerusalem for Herren, Israels Gud. For de hadde ikke feiret den høytiden i samlet flokk, slik det er foreskrevet.
Sendebudet gikk ut i hele Israel - men da skjer det noe trist....
10 Sendebudene løp omkring fra by til by i Efraim og Manasse og helt til Sebulon. Men folk bare lo av dem og spottet dem. 11 Det var bare noen få fra Asjer, Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem.
Det skjer imidlertid en ting som for meg blir en oppmuntring til å fortsette å be for mine bønnebarn;
12 Også i Juda var Guds hånd virksom, og han gav folket ett sinn, så de fulgte det påbud kongen og stormennene hadde gitt etter Herrens ord.
Og vet du hva? Det ble en stor gledens dag for de som vendte om og kom!
24 Juda-kongen Hiskia gav menigheten tusen okser og sju tusen sauer, og stormennene gav dem tusen okser og ti tusen sauer. En mengde prester helliget seg, 25 og hele menigheten i Juda gledet seg sammen med prestene og levittene. Det samme gjorde alle de som var kommet sammen fra Israel, og innflytterne, enten de var kommet fra Israel eller bodde i Juda. 26 Gleden var stor i Jerusalem; for noe slikt hadde ikke hendt der siden den tid Salomo, Davids sønn, var konge i Israel. 27 Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og deres bønn nådde opp til himmelen, til Guds hellige bolig.
Herre, i dag vil jeg be for mine bønnebarn! Jeg vet at du kan kalle på dem, at DHÅ kan virke på deres hjerter. Måtte de virkelig få smake og kjenne at du er god! Og ta i mot deg i tro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar