Lurer på hvordan det egentlig var, å være mor til Jesus? Hva opplevde de der hjemme, som aldri har blitt fortalt? :-D Det er tanker jeg har lekt litt med i dag, etter å ha lest dagens kapittel.
De er i bryllup, hvor verten går tom for vin. Jeg har hørt at det var en skam for de som opplevde dette. Også i bryllup?! Maria får så medfølelse for dem, og i hjertet sitt vet hun at det er en som kan hjelpe. HUN vet det, men ennå er det ingen andre som vet. For v.11 forteller at dette var det første underet Jesus gjorde.
Det er Maria sin tro som fikk meg til å undre på hvordan det var hjemme hos familien til Jesus. Maria må ha sett noe som gjorde at hun visste. Eller kanskje det var nok for henne å vite at han var Guds sønn, og at han derfor hadde all makt? Jeg vet ikke. Stor tro hadde hun i alle fall, til tross for Jesu ord som kunne virke nokså harde akkurat da (v.4) Men Marias tro var like sterk, og oppfordringen klar; «Det han sier dere, skal dere gjøre.» (v.5)
En annen ting som er spennende her, er resultatet (v.10) Jesus fikk fram det beste :-D
Jeg ser for meg varmen og glede og helt sikkert stoltheten også, som Maria må ha kjent i hjerte sitt.
I siste del av kapitlet er det en helt annen situasjon. Og en helt annen reaksjon fra Jesus sin side. Han er i templet (sin fars hus som han kalte det da han bare var 12 år) og det han finner der gjør ham opprørt.
16 og sa til dem som solgte duer: «Bort med dette, gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!» (eller røverhule som de andre evangeliene beskriver det)
Det neste Jesus sier, får meg til å tenke på at dagens tempel ikke kan sees med våre øyne - det sees med hjertet.
19 Jesus svarte dem: «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.» 20 «I førtiseks år har de bygd på dette tempelet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» sa de. 21 Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp. 22 Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.
Refleksjoner fra 2021 her
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar