Jak 1

Et nytt brev i dag, denne gangen fra Jakob (som de antar er bror til Jesus)

 2 Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser.  
3 For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.  

Det kan virke som en tøff utfordring (og det er det jo...) men det fikk meg også til å tenke på noe jeg har forundret meg på mange ganger. Det er hvordan Gud har hatt en egen evne til å vende det som har vært vondt og vanskelig, om til noe som ble lærerikt og nyttig... ja i blant også til noe mye bedre. 

4 Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. 

Oj.... det var ikke småtterier... Vi vil visst alltid ha noe å strekke oss mot :-D

     5 Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få.  

Åh, det var godt å høre :-D

6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden.  7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,  8 splittet som han er, og ustø i all sin ferd. 

Uff da... tenkte jeg først. Men så kom jeg på at dersom jeg ikke tror, og er som det beskrives her - da handler det mer om at det er vanskelig å ta imot, enn det handler om at Gud ikke vil gi. For Han ville jo gi villig, uten bebreidelser. Så vær frimodig. Ta imot i tro!

Så til et helt annet tema;
13 Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. 14 Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar.

Vi trenger ofte noen å skylde på.... Her var det Gud som kunne få skylda - og i våre kretser kan det ofte være djevelen som får skylda. Men Jakob sier det er våre egne tanker og begjær som lokker og drar. Det handler visst ganske mye om egne valg og konsekvenser.
Men når det er sagt, så vet vi jo at det er gode og onde krefter som Paulus bl.a. beskriver i Ef.6;12

Så til et godt råd;

19 Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. 20 For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud

Det er igrunn bra at Jakob ikke sier det er forbudt å bli sint... for alle trenger vi å blåse ut i blant. Men han sier som sant er, at sinne ikke fører til det som er rett. Det er ikke det rette redskapet for å utrette det gode i alle fall. Tvert i mot kan det i blant gjøre vondt verre. Så det å være sen til å bli sint - og det å tenke seg godt om når man skal si noe - det er ikke så dumt råd :-)

Jeg fikk lyst til å avslutte med en bønn som Paulus ba i filipperne 4;7
Here, jeg ber om at
 Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.