Når Efraim talte, ble alle redde,
han raget høyt i Israel.
Men han dyrket Ba’al;
slik førte han skyld over seg og døde.
2 Og nå fortsetter de med å synde.
De lager støpte bilder av sitt sølv
og avguder etter sitt eget hode
– alt sammen er gjort av håndverkere.
Nå må de bære konsekvensene for dette, og Gud spør med rette;
5 Jeg tok meg av deg i ørkenen,
i det hete og tørre landet.
6 Beitet var godt, og de åt seg mette.
Da de var mette, ble de store og stolte,
derfor glemte de meg.
9 Når ulykken kommer, Israel,
hvem skal hjelpe deg da?
Det virker ganske utrolig at de kan tro på disse avgudene de selv har laget... Men så er det også mange som syntes det er rart vi kan tro på en gud vi ikke ser :-D
Men Israel hadde jo erfart forskjellen. De hadde opplevd Guds storhet og makt. Og likevel byttet de ham ut mot en død gjenstand... hvilken hjelp kunne de gi?
Måtte jeg alltid sette min lit til deg Gud!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar