torsdag 2. november 2017

Klag 3

Lidelse og håp - det er overskriften på dagens kapittel. Boken heter "klagesangene", og den er en klage. Men den har også et håp i seg.

Det som forundrer meg, er likevel denne blandingen. For kapitlet starter med å si at det er Gud som har gjort disse plagene.

Jeg er en mann som har opplevd nød,
        Herren brukte staven i harme.
   
  2 Han har drevet og ført meg
        inn i mørke uten lysning.


     8 Selv når jeg skrek og ropte om hjelp,
        lukket han øret for min bønn.


 17 Du støtte meg bort, tok freden fra meg,
        jeg glemte hva lykke er.
   
 18 Jeg sa: Det er slutt på min ære
        og på det håp jeg hadde til Herren.
   
 19 Tanken på min nød og hjemløshet
        er som malurt og gift.
   
 20 Likevel må jeg tenke på det,
        jeg er nedtrykt i min sjel.


Jeg innrømmer at jeg ikke forstår det helt... at dette er en side ved kjærlighetens Gud. Men så blir jeg minnet om to ting. Gud er hellig og straffen lå på Jesus for at vi skulle ha fred. 

Han ber virkelig i stor nød. Så godt at han kan synge det ut, akkurat som han har det. Si akkurat hva han mener, tenker og føler. Gud tar imot alle slags bønner. 
Og heldigvis, midt i all sin nød og sørg klarer han likevel å gripe håpet.

20 Likevel må jeg tenke på det,
        jeg er nedtrykt i min sjel.
   
 21 Men én ting legger jeg meg på sinne,
        derfor har jeg håp:
   
 22 Herrens miskunn er ikke forbi,
        hans barmhjertighet tar ikke slutt.
   
 23 Den er ny hver morgen,
        stor er din trofasthet.
   
 24 Jeg sier: Herren er min lodd,
        derfor står mitt håp til ham.
   
 25 Herren er god mot dem
        som venter på ham og søker ham.
   
 26 Det er godt å være stille
        og vente på hjelp fra Herren.


Så fortsetter bønnen med denne blandingen av både sorg og håp. Jeg forstår at han som ber, virkelig har tøffe dager. 

  48 Tårene strømmer fra mine øyne
        fordi mitt folk er brutt sammen.
   
 49 Tårene renner stadig fra mitt øye,
        og det tar ikke slutt
   
 50 før Herren skuer ned
        fra himmelen og ser det.


Jeg kjenner meg stille. Så smiler jeg ved tanken på at Gud som hører alle salgs bønner, han hører også de stille. 
I dag vil jeg be for Israel.


Refleksjoner fra 2021 her

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar