fredag 3. november 2017

Hosea 2

Dagens kapittel åpner med dette;
Dere skal si til brødrene deres: «mitt folk» og til søstrene deres: «du som har fått miskunn.»

Men så fortsetter det i poetisk stil, med Israels utroskap mot Gud, og konsekvensene av dette. (v.2-13)

Ett av versene jeg la merke til, var dette;
  8 Hun skjønte ikke at det var jeg
        som gav henne kornet, vinen og oljen,
        som gav henne mengder av sølv og gull,
        som de brukte når de dyrket Ba’al.

Jeg tror det er mye av Guds velsignelse vi ikke ser, eller aner at faktisk var fra ham. 


Så avslutter kapitlet igjen med Guds nåde. Guds hjerte for sitt folk.

23  Jeg (Herren) vil si  «Du er mitt folk.» Og han (Israel) skal svare: «Min Gud!»

I dag er jeg takknemlig for stort og smått som Gud velsigner meg med. Aller mest takknemlig er jeg for at jeg er hans folk, og han er min Gud.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar