onsdag 8. november 2017

Heb 9

Dagens kapittel åpner med å beskrive gudstjenesten i den gamle pakt. 

Også den første pakten hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom.  2 Det var reist et telt, og i det forreste rommet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene. 3 Bak det innerste forhenget var det et annet rom som kalles Det aller helligste.

Jeg tenker på to store ting fra dette. Det ene er at det den gangen bare var én mann av hele folket som én gang i året kunne gå inn i det aller helligste. Det andre var at dette aller helligste, var et sted reist av mennesker her på jorda. 
I dag er det åpent helt inn til det aller helligste, i himmelen. Guds bolig. Og det er åpent for alle. 

Jeg forstår ikke dette med blodet... men jeg tror på det. Hele veien var ofringene et bilde på det største ofret som skulle komme. JESUS. 

 14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud. 

 24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld. 

 28 slik er også Kristus ofret én gang for å bære syndene for de mange, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.


I dag er det takknemlighet jeg kjenner. Jeg løfter hendene til Deg Gud, tenk hvilken nåde det er at jeg kan få være i din nærhet - i det aller helligste. JESUS, takk for det du gjorde!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar