Siste kapittel i høysangen. Den har mange vakre ord om kjærligheten, men jeg må også innrømme at jeg ikke helt forstår den. Men så den også skrevet i en helt annen tid i en helt annen kultur.
Noe kjenner jeg likevel igjen. Styrken i kjærligheten.
For kjærligheten er sterk som døden,
lidenskapen mektig som dødsriket.
Den flammer opp som ild,
som en mektig flamme.
7 Ingen vannflom slokker kjærligheten,
elver kan ikke skylle den bort.
En annen ting jeg kjente igjen var dette;
Om noen gav alt han eide
for å vinne kjærlighet,
ville han bare møte forakt.
Eller som vi ville sagt; "Kjærligheten kan ikke kjøpes for penger"
Jesus, i dag vil jeg gjerne be om å bli enda mer fylt av DIN kjærlighet. Så jeg kan være med å smitte noe av deg. Herre, takk for alt du har gitt meg, av nåde og kjærlighet.
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar