En øversteprest blir alltid tatt blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder. 2 Han kan vise mildhet mot dem som feiler og farer vill, fordi han selv har menneskelig svakhet
Nå snakkes det faktisk om den menneskelige øverstepresten i dette verset. Men kapitlet fortsetter med å fortelle om Jesus som ble vår øversteprest. Gud som ble menneske.... han kan virkelig forstå!
I forrige kapittel (Heb 4) leste vi
15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.
I slutten av kapitlet leser vi
11 Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare, siden dere er blitt så trege til å høre. 12 Etter så lang tid burde dere selv være lærere; men dere trenger noen som på ny kan lære dere de første og grunnleggende ting i Guds ord. Dere må ha melk, og ikke fast føde. 13 For den som får melk, mangler innsikt i budskapet om rettferdighet; han er umoden. 14 Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt.
Jeg lurer på hvor langt jeg har kommet...? Litt vanskelig å si hva som er "melk" og hva som er "fast føde"...
Takk at du er med meg Herre, når jeg leser ditt Ord. Jeg ber om at det må virke i meg, og at jeg skal forstå det jeg trenger å forstå.
Jeg ble plutselig minnet om et vers
6 Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst. 7 Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst.
Når jeg leser Ordet, så sår jeg Guds frø i meg - da er det Gud selv som gir vekst. Jeg må hvile i tro og tillit til Ham.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar