Det er Moses som fortsetter sin tale til folket. Igjen gikk min medfølende tanke til Moses som visste at han selv ikke skulle få oppleve landet. Men en ny tanke dukket opp. Jeg tror ikke Moses stod der og syntes synd på seg selv, selv om han mottok budskapet med sorg. Nå tror jeg han stod rak i ryggen og talte med kjærlighet og omsorg for folket. Ja kjærlighet til sin Gud også tror jeg. Han kjempet jo Guds sak og ledet Guds folk.
søk til det stedet Herren deres Gud velger ut blant alle deres stammer, hvor han vil la sitt navn bo. Dit skal du komme. 6 Og dit skal dere bringe brennoffer og slaktoffer, tiender og avgifter, løfteoffer og frivillige offer og de førstefødte dyr av storfeet og småfeet. 7 Der skal dere holde måltid for Herren deres Guds åsyn og glede dere sammen med deres familier over all vinningen av deres arbeid, som Herren din Gud har velsignet deg med.
Moses fortsetter å formane folket om hvordan Gud vil at de skal leve, og hva de må ta seg i vare for.
Hva kan jeg lære av dagens kapittel?
Jeg tenkte igjen på Moses. Har blitt glad i den karen etter alle disse kapitlenene :-D Jeg kom på at det løfteslandet de nå var på vei inn i, det var jo bare en forsmak på hva som venter både Moses og oss. Selve himmelen! Moses, du har fortsatt noe fantastisk i vente!! Eller kanskje du allerede er der og venter på oss?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar