søndag 22. oktober 2017

2.Krøn 14

Så er Asa blitt konge, i dagens kapittel. En konge som gjorde det som var godt og rett i Herrens øyne (v.2) Det står også at Gud ga ham ro i 10 år. Og kongen selv visste om at det var Gud som ga ham det.

Selv om han hadde ro rundt seg, og freden rådet, så lå han ikke på latsiden og bare nøt det. Nei, han var både utrustet og forberedt, samtidig som han takket Gud for freden. (v.7 og 8)

Men så hender det altså, at Seria fra Nubia går til angrep med en stoor hær. Heldigvis vet kong Asa at hans styrke ligger i mer enn hans lille hær. Han ar Gud ved sin side og sier;

11 Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: «Herre, for deg gjør det ingen forskjell om den du vil hjelpe, er sterk eller kraftløs. Hjelp oss, Herre, vår Gud! For det er deg vi setter vår lit til, og i ditt navn har vi gått mot denne veldige hæren. Herre, du er vår Gud. Vis at ingen mennesker kan stå seg mot deg!»
   
 12 Da laget Herren det så at nubierne ble slått av Asa og judeerne og måtte flykte.


Ordene som gledet meg i dag, var noe Asa sa i sin bønn til Gud "Herre, for deg gjør det ingen forskjell om den du vil hjelpe, er sterk eller kraftløs. Hjelp oss, Herre, vår Gud! For det er deg vi setter vår lit til"

Og til det sier vi AMEN :-)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar