tirsdag 3. oktober 2017

2.Krøn 10

Dagens kapittel er et trist kapittel. Rehabam ble konge, etter sin far Saolmo og sin bestefar David. Dessverre var ikke Rehabam av samme kaliber som dem. Kanskje forventningspresset ble for stort? Men jeg tror ikke det bare var det. 

Han begynte smart, ved å ikke svare folket for raskt, men be om betenkningstid. Også gikk han til de gamle for å få råd. Det var bare det at han ikke ville høre på dem. Påvirket av sine dårlige venner (de ga i alle fall dårlige råd) lot han være å høre på de gamle og gikk hardt ut mot folket. Kongesønnen som hadde alt - mistet alt før det hele hadde begynt.


V.15 var interessant. For her ser vi at det som skjedde denne dagen, var blitt profetert tidligere. Gud visste at dette skulle hende. Selv Jeroboam, som ville tjene kongen om han gjorde godt - han hadde selv tatt i mot profetien. Verset henviser til dette som står i 1.Kong 11;26-39

Jeg kom til å tenke på en vesentlig forskjell på Rahabam og hans forfedre. David og Salomo søkte råd hos Gud. Mens denne nye kongen søkte råd hos sine venner. Det er godt å ha venner, ja søke råd der også. Men det er en viktig dimensjon som mangler, om ikke Gud er med i bildet. 

Kjære Gud - også i dag vil jeg be for barna mine. Ja, for alle bønnebarn. Jeg ber også for troende foreldre. Velsigne dem, og hjelp dem til å dele sin tro videre til barna. Hjelp meg Herre, og velsigne det arbeide jeg gjør i barnehagen. Bittesmå frø som såes. Herre, DU kan gi vekst til det.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar