Daniel 8

Det er ett av de vanskelige kapitlene i Daniel i dag. Han får et skremmende syn... og for meg er det helt umulig å forstå. Jeg må også innrømme at samtaler og forkynnelse om endetiden har vært et vanskelig tema for meg. De er både skremmende og vanskelig å forstå. Min tanke ble derfor at Gud rår, uansett hva jeg måtte gruble meg fram til. Det er i hans hender, så jeg må faktisk ikke forstå. Om det er noe jeg må forstå, så tror jeg Gud vil vise meg det. 
Det gjorde han også for Daniel;

 15 Da jeg, Daniel, hadde hatt dette synet og forsøkte å forstå det, stod det brått foran meg en skikkelse som så ut som en mann. 16 Og over Ulai hørte jeg en menneskerøst som ropte: «Gabriel, forklar synet for denne mannen!» 

Likevel var det vanskelig å forstå, selv for Daniel, selveste drømmetyderen :-D

 27 Jeg, Daniel, var syk i flere dager. Så stod jeg opp og gjorde min tjeneste hos kongen. Jeg var lamslått av synet og forstod det ikke.

Jeg tenker på sangen "Jeg er i Herrens hender" og hviler i det.

1. 1. Jeg er i Herrens hender
   når dagen gryr i øst.
   Hver morgen han meg sender
   sitt ord med lys og trøst.
   Hva dagen meg vil bringe
   av glede og av savn,
   jeg kan på bønnens vinge
   få kraft i Jesu navn.
2. 2. Jeg er i Herrens hender
   i alt som med meg skjer.
   I smil og gråt jeg kjenner
   at Herren er meg nær.
   Om jeg i dype daler
   må gå den tunge vei,
   fra himlens høye saler
   hans øye følger meg.
3. 3. Jeg er i Herrens hender
   når dagen dør i vest.
   Min synd jeg stilt bekjenner
   for ham, min høye gjest.
   Han gir meg himlens nåde
   og setter englevakt,
   for natten han vil råde
   med hellig guddomsmakt.
4. 4. Jeg er i Herrens hender
   når dødens bud meg når.
   Mens lyset stilt nedbrenner,
   fra ham jeg hilsen får.
   Han gir meg stav i hånde,
   han gir meg trøst i sinn,
   og glemt er ve og vånde
   på vei til himlen inn.
5. Tekst: Erling Tobiassen, 1893

Refleksjoner fra 2021 her