Dan 6

En velkjent historie fra Daniel i dag. Daniel i løvehulen. Han var så absolutt en modig mann! Men det som gjorde inntrykk i dag, var hva som gjorde ham kjent den gangen;

 4 Daniel utmerket seg framfor de andre riksrådene og satrapene, fordi det var en usedvanlig ånd i ham. Derfor tenkte kongen på å sette ham over hele riket. 

For en Guds mann! Og denne rang til tross, han ga ikke etter overhodet, selv om det ville koste ham alt. 

Jeg må jo smile av hans mot. For når budet kom om at han ikke fikk lov til å tilbe Gud, så går han ikke inn i sitt lønnkammer og visker sin bønn. Nei tvert i mot. Han demonstrerer hvem han tilhører og hvem han tror på;
  11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var sendt ut, gikk han inn i huset sitt. I tak-kammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, akkurat som han hadde gjort før. 

Jeg blir nesten varm om hjertet når jeg ser kongens bekymring og håp;
Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du stadig dyrker, frelse deg!» 
 19 Deretter gikk kongen til sitt slott og fastet hele natten.

Kongen fikk både en lærepenge... og et bønnesvar :-D

Sangen fra søndagsskolen sier "Våg å stå som Daniel". Det er ingen liten oppfordring...

Refleksjoner fra 2021 her