5.Mos 3

Sist jeg skrev om Israel, syntes jeg synd på dem - at de måtte gå sååå mange år i ørkenen før de fikk det lovede landet. Men så gikk det opp for meg hvilket under det hele var, at Gud hadde vært med dem hele veien og gitt dem alt de trengte.

Også i dagens kapittel tok jeg meg i å syntes synd på Moses, som ikke fikk lov til å oppleve dette landet - etter alt han hadde gjort for å komme dit....
Men også her må jeg jo tenke på hvor mye stort Moses fikk oppleve. Virkelig!! Selvsagt gjorde det vondt for Moses å ikke komme inn i landet - men hvilken seier det var at han nådde målet! Han fikk i alle fall se inn i landet, og vite at NÅ var de framme. Han hadde ført Israel til mål.

Det blir ikke alltid som vi har tenkt.... og noe er virkelig til å gråte av! Men mye finnes å glede seg over også, heldigvis.

Refleksjoner fra 2020 her