Dagens kapittel er rett og slett et overveldende kapittel. Salomo får besøk av dronningen av Saba. Hun kommer for å se om det virkelig er sant alt som sies om denne kongen. Og hennes beundring bare oser :-)
Det blir beskrevet i detaljer, både om rikdom og visdom. Og den er virkelig enorm. Salomo blir beundret, og de gir også Gud æren for det.
8 Lovet være Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han satte deg på sin trone som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud har Israel kjær og vil holde folket oppe til evig tid, har han satt deg til konge over dem, for at du skal fremme rett og rettferd.»
I slutten av kapitlet fortelles det at kong Salomo gikk til hvile og ble gravlagt sammen med kong David. Salomos sønn, Rehabeam, ble nå konge. Nesten så jeg føler med ham.... han hadde jo virkelig noe å leve opp til. Tenk hvilket forventningspress han må ha hatt?
Kanskje jeg skulle be for dem i dag, som kjemper med akkurat det? Store forventningspress...
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar