2.Krøn 6

I dagens kapittel går kong Salomo i bønn for folket. Han bøyer kne i det nye tempelet og løfter hendene mot himmelen. Templet er storslått, men Gud er likevel større - både i virkeligheten og i kongens hjerte.
Se, himmelen, den høye himmel, rommer deg ikke, langt mindre dette huset som jeg har bygd! 19 Vend deg til din tjeners inderlige bønn, Herre, min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener bærer fram for deg!

Kongen gikk i forbønn for sitt folk - men tenk, så gikk han også i forbønn for utlendinger. Han er Gud for Israel - men han er også Gud for deg og meg, halleluja!

 32 Det kan også hende at utlendinger som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et land langt borte, fordi de har hørt om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm. Når de så kommer og ber sine bønner, vendt mot dette hus, 33 så må du høre dem i himmelen der du troner, og gjøre alt det de roper til deg om. Da skal alle folk på jorden lære ditt navn å kjenne, og de skal frykte deg likesom ditt folk Israel, og sanne at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.

Refleksjoner fra 2020 her