tirsdag 15. august 2017

Esek 47

Et nydelig kapittel i dag, fra Esekiel, som forteller om Livets elv - en elv som har sitt utgangspunkt fra templet - fra Gud selv - og som utvider seg og gjør under der den renner. 

 6 Han sa til meg: «Menneske, har du sett det?» Så førte han meg til elvebredden og lot meg sitte der.  7 Da jeg snudde meg, så jeg en mengde trær på begge sider av elven.  8 Han sa til meg: «Dette vannet renner til bygdene i øst og ned i Jordan-dalen. Når det renner ut i sjøen, blir det salte vannet friskt.  9 Alle levende skapninger som det kryr av, skal få leve overalt hvor denne elven renner. Det skal bli en mengde fisk. For når dette vannet kommer dit, blir vannet i sjøen friskt, så alt kan leve der elven renner ut. 10 Fiskere skal stå langs sjøen fra En-Gedi til En-Eglajim, og der skal de tørke sine garn. Fisk av ulike slag skal finnes der og i slike mengder som i Storhavet. 11 Men myrene og sumpene skal ikke bli friske; av dem skal det utvinnes salt.
   
 12 På begge elvebreddene skal det vokse alle slags frukttrær. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt; for vannet de får, strømmer ut fra helligdommen. Trærnes frukt skal tjene til føde og bladene til legedom.


Bibelkommentaren skriver bl.a. "Det er mest naturlig å se dette som et bilde på evangelieforkynnelsens virkning jfr Joh 4;14, 7;37-39"


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar