I dagens kapittel forbereder kong Salomo byggingen av Herrens tempel. Utrolig mange i arbeid! Og mange kunstnere. Folk som virkelig kunne sitt fag. For dette bygget skulle bli noe helt spesielt.
Salomos beskrivelse om at selv dette store mektige huset ikke ville være nok - den er nydelig.
5 Og det huset jeg vil bygge, skal være stort; for vår Gud er større enn alle guder. 6 Men hvem er i stand til å bygge et hus for ham? Himmelen, den høye himmel, rommer ham ikke. Og hvem er jeg? Kan jeg bygge noe hus for ham? Det måtte da være til å bære fram offer i.
9 ...det huset jeg vil bygge, skal være stort og prektig
Jeg sitter å undrer på hvor stor min Gud er - å da tenker jeg på hvilken størrelse jeg selv gir ham i mitt liv. Jeg er takknemlig, aller mest for hans trofasthet og kjærlighet. Men jeg merket at kong Salomos store beundring fikk meg til å smile. Jeg ville stemme i sammen med ham - men så begynte jeg å se på hva som skjer rundt meg. Er Gud stor og mektig her...?
Jeg kjenner en bønn inni meg. Bønnen profeten ba for sin tjener "Åpne guttens øyne så han SER" (2.Kong 6;17)
I åpenbaringen 3;18 sier Jesus at vi kan få salve til våre øyne så vi kan se. Lurer på hva der er et bilde på...?
Et vers jeg ofte siterer fra Efeserbrevet "Måtte han gi ditt hjertes øye lys"
Ja Gud - du er så mye større enn det jeg ser!! Heldigvis! Du ER den du ER.
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar