1.Krøn 29

I dette siste kapittel av 1.Krønikene er det virkelig giverglede som står i fokus. Først fra kong David, og så også fra folket.

 3 Av kjærlighet til min Guds hus vil jeg også gi det jeg selv eier av gull og sølv, til bygningen, foruten alt jeg har samlet til det hellige hus,  4 tre tusen talenter gull, gull fra Ofir, og sju tusen talenter renset sølv til å kle veggene i templet med.  5 Så blir det gull og sølv til alt som skal være av gull og sølv, til all slags arbeid som kunstnerne skal utføre. Hvem er nå villig til å fylle sine hender med gaver og komme til Herren i dag?

  9 Folket gledet seg over deres gavmildhet. For helhjertet kom de med sine frivillige gaver til Herren. Også kong David var meget glad for det.


Virkelig giverglede. Jeg har noe å lære - det ser jeg. Jeg gir min faste del til kirken, og det er nok mer vane enn glede. Ikke så rart, når det er noe som bare er liksom. 

Det jeg tenker mer på i denne sammenheng, er å være mer raus - med glede. Våge å dele litt mer enn jeg gjør. Å da tenker jeg ikke bare tiende og kirke. Jeg tenker medmenneskelig. Det skal jeg tenke på i dag :-D

Og her er en viktig holdning midt oppi dette;
 13 Så takker vi deg nå, vår Gud, og priser ditt herlige navn.14 For hvem er vel jeg, og hva er mitt folk? Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver? Nei, alt kommer fra deg; vi gir det vi har fått av deg.

Jeg blir også rørt over Davids bønn, både for folket og ikke minst for sin sønn;
 18 Herre, du Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedres Gud! La alltid ditt folk ha slike tanker i hjerte og sinn, og vend deres hjerte til deg! 19 Gi min sønn Salomo et helt hjerte, så han holder dine lover og bud og forskrifter, fullfører alt som skal gjøres, og reiser det prektige byggverket som jeg har gjort forberedelser til.


Refleksjoner fra 2020 her