4.Mos 33

I dagens kapittel får vi hele reiseruta fra Egypt og vandringen gjennom ørkenen.

2 Etter påbud fra Herren skrev Moses opp de stedene de drog ut fra på sine vandringer. Og dette er dagsmarsjene, regnet fra de stedene som de brøt opp fra:
     3 I den første måneden, på den femtende dagen i måneden, brøt de opp fra Ramses. Det var dagen etter påskefesten israelittene drog ut, med fast forsett, rett for øynene på alle egypterne. 

Mange navn og steder ramses opp, og man kan virkelig tegne opp reiseruta :-)

Vi får også høre om Aron som var med i nesten 40 år av denne vandringen;
  38 På Herrens befaling gikk presten Aron opp på fjellet Hor. Og der døde han, i det førtiende året etter at israelittene hadde gått ut av Egypt, den første dagen i den femte måneden. 39 Aron var 123 år gammel da han døde på fjellet Hor.

Hele reisen er beskrevet, fra Egypt til løfteslandet Kanaan. Det lå der rett foran dem, og Gud hadde gitt dem det. Likevel måtte de kjempe en kamp for å innta det. 

 talte Herren til Moses: 51 Tal til israelittene og si til dem: Når dere går over Jordan og kommer inn i Kanaan, 52 skal dere drive ut alle som bor i landet, og ødelegge billedstøttene deres. Dere skal gjøre ende på alle deres støpte bilder og utslette alle offerhaugene. 53 Så skal dere ta landet i eie og bosette dere der; for jeg har gitt dere det til odel og eie.

Dette kan være et bilde på mye. Ting vi får er ikke alltid bare noe som ramler i fanget på oss og som bare er der. At vi må gjøre en innsats eller til og med kjempe for noe, gjør det ikke til noen mindre GAVE. 

Ekteskap, familie, venner, kirke, arbeid - for å nevne noe. Det vi har fått, må tas vare på. Det krever noe av oss, selv om vi har fått det.

Refleksjoner fra 2020 her