Fork 9

Da jeg leste dagens kapittel, tenkte jeg på noe jeg ofte hører i barnehagen. Et barn som roper "Det er urettferdig" Og det skal ikke så mye til før et barn føler det. Noen ganger trenger barnet trøst og påminnelse om at det neste gang blir bedre, andre ganger trenger det å lære at livet faktisk er urettferdig.... dessverre. 

Livets mysterium, det er hva forkynneren har snakket om de siste 9 kapitlene. 

     2 En og samme lagnad møter alle,
        både rettferdige og onde,
        den gode og rene og den som er uren,
        den som ofrer, og den som ikke ofrer.
        Det går likt med den gode og synderen,
        likt med den som sverger,
        og den som er redd for å sverge.
     3 Det er det vonde med alt som skjer under solen,
        at alle får samme lagnad.
        Så lenge menneskene lever,
        er deres hjerte fullt
        av ondskap og uforstand.
        Og siden må de gå til de døde.

Slik så Salomo på dette, og opplevde det kanskje både meningsløst og urettferdig. 

Jeg kan forstå det - for livet er virkelig urettferdig. Noen møter mer motgang en andre, helt uavhengig av deres tro og liv. Det rammer hvem som helst - både av det gode og det onde. 

Dette opplevde også Asaf tungt (salme 73) men han så lenger, nemlig til livet etter døden. For urettferdigheten har rammet Jesus, og en dag skal vi oppstå til et nytt og rettferdig liv med Ham. 

Men det er mer enn som så også. Ja, livet er virkelig urettferdig. Men midt oppi det hele er jeg så glad for min tro på Gud - en som er der og møter meg midt oppi en urettferdig verden. Jeg forstår det ikke helt når jeg lærer at Gud har gitt meg rettferdighet, eller at jeg er rettferdiggjort.... Det er vanskelig å forstå uttrykket egentlig. Men jeg kjenner i alle fall takknemlighet for den kjærlighet og nåde Han gir og stemmer i med Asaf i salme 73;

  23 Men jeg blir alltid hos deg, 
        du har grepet min høyre hånd.
    ²⁴ Du leder meg med ditt råd,
        og siden tar du meg opp i herlighet.
    ²⁵ Hvem har jeg ellers i himmelen?
        Når jeg bare har deg,
        ønsker jeg ikke noe på jorden.
    ²⁶ Om kropp og sjel forgår,
        er Gud for evig min klippe og min del.

  ...for meg er det godt å være nær Gud.
        Jeg tar min tilflukt til Herren.
        Jeg vil vitne om alle dine gjerninger.