2 Han førte meg rundt omkring dem. Og se, det lå en stor mengde ben utover dalen, og de var helt tørre. 3 Så sa han til meg: «Menneske, kan disse ben bli levende igjen?» Jeg svarte: «Herre Gud, det vet bare du.» 4 Da sa han til meg: «Tal profetisk over disse ben og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord!
Det skjedde under, først at det kom sener og kjøtt på de tørre beina. Herren ba profeten fortsette å profetere, og det kom liv i beina.
Gud kan blåse liv i det tørre - men det krever også handling fra oss. Vi må våge å gå, våge å drømme - ja til og med våge å profetere. Være åpen og høre fra Gud.
Jeg møtte en i går som utfordret meg og sa "Våg å ha store drømmer, våg å be store bønner"
Paulus sa noe av det samme i 1.Kor 14;
Jag etter kjærligheten, streb etter åndsgavene, mest etter å tale profetisk.
Jeg har ikke våget. Alt for lenge har jeg stått på stedet hvil. Herre, det er jo så mye mer spennende ting som kan skje om jeg bare våger! Du er en stor Gud som virkelig ønsker noe mer for oss.
Virkelig et håpets kapittel, som starter med døde og tørre bein, og slutter med liv, håp og fred.
26 Jeg slutter en fredspakt med dem; en evig pakt skal det være. Jeg lar dem bosette seg og øke i tall, og jeg reiser min helligdom blant dem for alltid. 27 Min bolig skal være hos dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar