Dagens kapittel starter med noen frimodige søstre. Takket være dem og deres frimodighet, så fikk døtre arverett. I det minste de døtre som ikke hadde brødre.. :-D Så stor var deres sak, at deres navn ble skrevet opp og husket :-D De hette Makla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa. (v.1)
Israel har nå kommet helt fram til løftes landet. Moses får se det, men opplever ikke å komme helt inn. Han dør, og Josva blir den neste lederen for Israel. Det har jeg hørt mye om. Josva var en helt spesiell mann. En sterk leder. Det jeg ikke har hørt så mye om, var at presten Elasar også hadde en viktig rolle.
18 Da sa Herren til Moses: «Ta Josva, sønn av Nun, en mann som det er ånd i, og legg din hånd på ham! 19 La ham tre fram for presten Elasar og for hele menigheten, og innsett ham i tjenesten mens folket er til stede. 20 Noe av din verdighet skal du gi ham, så hele israelittenes menighet adlyder ham. 21 Men han skal tre fram for presten Elasar, som for Herrens åsyn skal søke avgjørelser for ham ved hjelp av urim. På hans ord skal de dra ut, og på hans bud skal de dra hjem igjen, Josva og alle israelittene med ham, hele menigheten.»
Hva kan jeg lære av dagens kapittel? Tenker på disse døtrene som var frimodige og sto fram. De endret faktisk historien. Jeg må ikke godta alt og tenke at "sånn er det bare". Av og til er det verdt å stå opp å kjempe for en forandring.
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar