Så da han i stolthet ville sjekke sin styrke ved å gjøre en folketelling, så handlet han feil. Det kan virke rart at en folketelling skulle være så galt, men selv folkene rundt David reagerte, så dette var ikke vanlig å gjøre uten på Guds befaling (antar jeg...? Eller kanskje det måtte være en god grunn før man skulle telle...?)
Joab sier til kong David; "Er de ikke alle dine tjenere, herre konge? Hvorfor krever du da dette, min herre? Hvorfor skal dette føre skyld over Israel?" 4 Kongen stod likevel fast på det han hadde sagt, og gav ikke etter for Joab.
Gud blir sint på David, og vil straffe for handlingen. David må velge mellom tre onder... tre år med hungersnød, eller tre måneder med fiender fra alle kanter, eller tre dager med pest (Herrens sverd)
David hadde et godt svar syntes jeg
13 David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La meg da helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle.»
Det jeg syntes ble sterkt i kapitlet (som jeg ellers ikke helt forstår...) er at Gud var synlig. Det var ikke bare noe vagt som de kanskje kunne se eller merke - han var tydelig til stede med sitt nærvær.
16 Da David så opp, fikk han øye på Herrens engel som stod mellom himmel og jord, med løftet sverd, som han rakte ut mot Jerusalem.
20 Ornan holdt nettopp på å treske hvete. Da han snudde seg, fikk han se engelen, og de fire sønnene som var med ham, gjemte seg.
Ja, det var skremmende da.... det kan jeg forstå! Selv sterke, tøffe, modige kong David ble skremt. Men ble også bønnhørt!
28 Da David så at Herren hadde hørt hans bønn på jebusitten Ornans treskevoll, ofret han der. 29 Herrens møtetelt som Moses fikk laget i ørkenen, og brennofferalteret stod den gang på haugen i Gibeon. 30 Men David torde ikke gå dit og søke Gud, for han var slått av redsel for sverdet til Herrens engel.
Hele Israel fikk se Herrens styrke. Denne gangen i form av en dom... men mange ganger har de fått sett styrken i det å ha Gud med seg på sin side.
-----
Mange ble redde - det var en skremmende opplevelse. Likevel sies det ofte, både i det gamle og det nye testamentet "Frykt ikke" I ett av profetene (Jes.41) skrives det også
10 Frykt ikke, for jeg er med deg,
vær ikke redd, for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg
og holder deg oppe
med min rettferds høyre hånd.
Jeg kom til å tenke på Daniel også, som hadde flere skremmende syn. En gang var det så sterkt at flere av de rundt ham løp forskremt bort. Likevel er det dette som møter Daniel (i Dan.10)
12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel! For fra den første dagen du viet ditt hjerte til å vinne innsikt og til å ydmyke deg for din Gud, er ordene dine blitt hørt, og på grunn av ordene dine har jeg kommet.
Herre - du er mer enn jeg kan forstå. Men du er en som har kommet med håp og frelse, og det tror jeg på!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar