1.Krøn 19

Dagens kapittel er helt utrolig! Det startet med fred, virkelig, og gode hensikter. Men så blir de helt feiltolket. 

 2 Da tenkte David: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nakasj; for hans far viste godhet mot meg.» Så sendte David noen menn for å trøste ham i sorgen over faren. Men da Davids menn kom til ammonittenes land for å trøste Hanun,  3 sa ammonitthøvdingene til ham: «Tror du det er for å hedre din far at David sender folk som skal trøste deg? Hans menn er nok heller kommet til deg for å utforske byen og spionere i landet, så han kan ødelegge det.» 

Og tro det eller ei - det hele endte i krig, og enden på visa var at de likevel måtte bøye seg under David. Det kunne blitt som venner, men ble som konge og "underdanig"

19 Da Hadadesers menn så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med David og gav seg inn under ham.


Hva jeg velger å lytte til, hvem jeg velger å tro på, hvordan jeg tolker situasjoner - det får konsekvenser. Det kan selvsagt skje på motsatt vis som her også.... Livet er ikke alltid så lett. 

Herre, takk at du er Gud uansett - både når jeg gjør rett og når jeg trår feil. Hjelp meg i mine valg, i mine tanker og handlinger. Jeg tror likevel jeg kommer lengst ved å tro godt om folk.

Kjenner jeg blir minnet om Paulus oppfordring til filipperne ( 4)
8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!