Luk 11

Dagens kapittel fyller meg med både glede og lengsel. Glede over det Jesus både viser og forteller. 
Når Jesus ba, fylte han disiplene med en lengsel etter å kunne gjøre som Jesus. Så de sa "Herre, lær oss å be"

Jesus hadde noe som de så gjerne ville ha. Jeg lengter etter det samme, en bønnens ånd.
Jesus gjorde mer enn å undervise i bønn (ved å lære dem Fader vår) Han kom også med løfter om en Gud som gjerne svarer på bønn.(v.9 og 13)

Den neste delen av dette kapitlet har overskriften "Jesu makt over onde ånder". Vi har jo lest flere steder der Jesus gjør slike undere. Jesu undere i det hele tatt, ble ikke alltid så godt mottatt i de religiøse rekkene. Enda de selv hadde folk som kunne drive ut onde ånder (v.19) De hadde en sterk tro på seg selv og sin egen teologi. Så sterk at de var blinde for hvem Jesus var... 

Denne kapittel delen avslutter med dette;
 27 Som han sa dette, var det en kvinne i folkemengden som ropte: «Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet.»
 28 Men Jesus svarte: «Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.»

Når Jesus ba, skapte han en lengsel i disiplene etter å kunne gjøre det samme.
Jeg har planer om å starte en bibelgruppe, og min bønn er at jeg gjennom dette kan skape en lengsel hos andre, etter Ordet. 

(Del 2)

Om dagens kapittel kan det sikkert sies mye! Jeg begynner med "Lyset" (V.33-36) Her snakker Jesus om lyset inni oss, eller fravær av det... 
 34 Det er øyet som gir legemet lys. Når ditt øye er friskt, er hele ditt legeme lyst. Men er øyet sykt, er også ditt legeme mørkt. 35 Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke!
Det jeg har i meg, det er hva som skinner ut fra meg. Jeg ønsker, håper og ber om at lyset i meg er LYS og ikke mørke. Jesus har sagt om seg selv at Han er verdens lys (Joh.8;12) Derfor er min bønn at Han skal skinne på meg, i meg og gjennom meg.

Jesus blir invitert til en fariseer, et møte som kanskje ikke ble helt som de hadde tenkt? Det startet med at de reagerte på at Jesus ikke fulgte vanlig prosedyre... Han dyppet ikke sine fingre i vann før han spiste.

Jesus svarte med å snakke om prioriteringer.

 Dere gir tiende av mynte, krydderplanter og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og kjærlighet til Gud. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes.

Dette er bare litt av ganske mye som Jesus sa til Fariseerne og deres levesett. Noen lovkyndige måtte ta dem i forsvar, men de fikk selv en tale fra Jesus.

Dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv gikk dere ikke inn, og dem som ville gå inn, har dere hindret.»

Det var egentlig ingen dom Jesus kom med - det var klar tale som de kunne ta nye valg på. Men de fleste ble støtt og valgte å gå til motangrep i stede.

Om jeg er ærlig, så kjenner jeg meg litt igjen. Jeg tror det bor en fariseer i de fleste. Noen har mye av det, andre litt. Jeg tenker blant annet på behovet for å føle tilhørighet, og frykten for å miste det. Frykten for hva alle andre måtte tenke og mene. Rett og slett frykten for å gjøre noe galt i andres øyne... Ja også behovet for å vise seg fram :)

Må smile litt av meg selv nå, for jeg kom på en sang fra Tron Viggo Torgersen 

Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl

Det er jo viktig! Jesus kom ikke med en masse bud og regler. Underlig nok brøt han med noe av datidens viktige bud og regler - ikke for å provosere, men for å gjøre noe som var mer viktig. OMSORG er virkelig noe som gjennomsyrer det Jesus gjorde. Det var prioritering nr EN. "Det du gjorde mot en av mine minste, det har du gjort mot meg" sa Jesus (Matt 25;40)

I dag vil jeg reflektere over hvilket lys jeg har i meg, og hvilke av mine prioriteringer som bør revurderes. Også kjenner jeg en glede ved å tenke på JESUS. Takk for det du har gjort for meg, og for det du viser meg, og for din trofasthet! Hjelp meg til å være mottagelig for det du måtte vise meg Herre.

Refleksjoner fra 2020 her