fredag 19. mai 2017

Forkynneren 7

Jeg ble litt overrasket over starten på dagens kapittel og måtte protestere - helt til jeg la merke til siste del av åpningen;
Godt navn er bedre enn fin salve,
        dødsdagen bedre enn fødselsdagen.
   
  2 Bedre enn å gå i gjestebud
        er det å gå til sørgehus.
        Der ender jo alle menneskers liv;
        det skal de merke seg, de som lever.


Han tenker antagelig på visdommen det ligger i å vite at livet under solen ikke er evig... Dagen i dag er en gave, i morgen er den over.

Poeten fortsetter å overraske;

 3 Sorg er bedre enn latter;
        for om ansiktet er sørgmodig,
        kan hjertet være fylt av glede.


Også nå ville jeg protestere, helt til jeg så siste del - da kom jeg på at åpen sorg hvor følelsene får slippe ut, er bedre enn glede  hvor vonde følelser ligger skjult. Forstår du hva jeg mener....?

Det betyr ikke at ren glede er noe dårlig. Tvert imot sier jo samme konge i Ordspråkene at glede er sunt for helsa - ja han går så langt som å si at det er helsebot for hele kroppen :-D  (Ord-17;22)

Dette var tanker jeg fikk rundt dette. Om det var noe sånt poeten tenkte på vet jeg ikke... 

De neste versene jeg har tatt med, sier vel det meste selv :)

 16 Vær ikke altfor rettferdig,
        og vis deg ikke for klok!
        Hvorfor vil du ødelegge deg?
   
 17 Vær ikke altfor ugudelig,
        og vær ikke en dåre!
        Hvorfor vil du dø før tiden?
   
 18 Det er godt at du holder fast ved det ene
        og heller ikke gir slipp på det andre.
        Den som frykter Gud,
        finner veien mellom begge deler.


  29 Se, dette er det eneste jeg har funnet:
        Gud skapte menneskene slik de skulle være,
        men de prøver så mange slags påfunn.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar