Etter å ha lest en del domsord fra Esekiel, var det litt trøst og lese dagens kapittel.
11 Du skal si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den ugudelige skal dø, men at han skal vende om fra sin onde ferd og leve.
I v.13 ser vi også at den rettferdige ikke skal stole på sin rettferdighet.
Så er han GUD både for den rettferdige og den urettferdige. Det er HAM vi skal ha vår tillit til, ikke alt vi får til eller ikke får til.
Men når det er sagt, så skal også hver enkelt bli dømt for det som er gjort eller ikke gjort... Det handler om valg. (v.20)
Kapitlet startet med hvilket ansvar som lå tungt på profetens skuldre. Og i siste del fortelles det om hvor vanskelig oppgaven var ... men til slutt skulle de forstå at han var Guds profet.
31 Så går mitt folk til deg i flokk og følge, setter seg foran deg og lytter til dine ord; men de lever ikke etter dem. Det er løgn i deres munn, og de trår etter urett vinning. 32 Ja, du er for dem lik en mann som synger elskovsviser med vakker stemme til fin musikk. De hører dine ord, men lever ikke etter dem. 33 Men når det kommer – og komme skal det, da skal de sanne at en profet har vært midt iblant dem.
Litt tankevekker for meg som elsker å høre Ordet. Jeg håper det er mer enn vakker musikk for meg... Jeg opplever at det er LIV i ORDET - men er mitt liv så mye annerledes enn folk flest...? Burde det være det?
Hva er forskjellen på en som tror og en som ikke tror - utenom troen...?
Min bønn i dag er at jeg skal gjøre mer enn å høre Ordet - at mitt hjerte skal være av god jord (som i lignelsen til Jesus om såmannen i Mark.4)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar