fredag 5. mai 2017

Esekiel 30

Hva er å være god...? Spørsmålet dukket opp i meg da jeg leste dagens kapittel, som handler om Guds vrede og dom over datidens Egypt. Jeg syntes ikke det er lett å lese! Også kom jeg til å tenke på noe Jesus sa til disiplene en dag "Det er bare en som er god - det er Gud" (Luk 18;19)

Min spontane tanke er jo at det er å vise kjærlighet, uforbeholden kjærlighet. Og det lærer vi at Gud har til oss. Jeg kommer aldri til å rokke ved det. Gud ga ALT for oss og vår frelse, nettopp fordi han elsker oss. 

Dagens kapittel  (med flere i samme kategori) er derfor vanskelig å lese. En helt annen side ved Gud. Her er det dom som felles, og vi møter Guds vrede. Og midt oppi det hele leser vi "Da skal dere sanne at Jeg Er Herren" (v.26)

Men hva er å være god? Er det å bare se gjennom fingrene på ondskapen som rår? Er det å bare glatte over der urettferdigheten og egoismen herjer...?

Gud sitter ikke bare å ser på - han reiser seg og gjør noe! Og en dag skal det bli endelig... med en ny himmel og jord helt uten det onde. Lurer virkelig på hvordan det blir!


 Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.  2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.  3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.  4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»
     5 Han som sitter på tronen, sa da til meg: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord.»  (Åp.21)


Gjengitt i 2020

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar