Religion, politikk og kultur - de henger dessverre sammen. Og i blant får de en blanding som ikke er sund.
I starten på kapitlet kan det se ut som om det fremmede landet hadde gode hensikter der de inviterte Israelittene til fest, men i slutten av kapitlet ser vi at det hele dreide seg om list.... for å lure dem.
Guds reaksjon på det hele gjør kapitlet vanskelig å svelge for meg, Jeg har ikke helt ord egentlig. Det blir for hardt og barbarisk. Men det ser også ut til at dette var en del av kulturen på den tiden også, ikke bare i Israel.
Det var som sagt noe å lære likevel.
10 Herren sa til Moses: 11 «Pinhas, sønn av presten Elasar, Arons sønn, har vendt min harme bort fra israelittene, fordi han viste sin brennende iver for meg iblant dem. Derfor gjorde jeg ikke ende på dem i min brennende iver. 12 Av den grunn skal du si: Jeg slutter en vennskapspakt med ham. 13 Han og hans ætt etter ham skal ha en evig rett til å være prester, fordi han ved sin brennende iver for Gud gjorde soning for israelittene.»
Pinhas lot seg ikke lure av mohabittenes list, men visste hvem han trodde på og hva som var rett. Det gjorde at han ble velsignet, ja han opplevde også å bli Guds VENN :-D
Jeg forstår virkelig ikke alt Herre, men jeg vet at jeg ønsker å være din venn. Å tenk, så har du gitt mer enn det gjennom JESUS. Jeg får være din DATTER :-D
Fra Joh 1 leser vi;
12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.
14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.15 Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for han var til før meg.»
16 Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar