4.Mos 22

I dagens kapittel fortelles det en helt spesiell historie. Israel har blitt et sterkt folk, og når de slår seg ned nærheten av Mohab, blir kongen der redd for hva Israel kunne komme til å gjøre mot dem. Han tar derfor kontakt med en mann som het Biliam. Jeg vet ikke helt hva slags mann dette var, men de som oppsøkte ham hadde med seg "spåmannslønn" (v.7) I tillegg ser vi at Biliam kunne høre fra Gud, og nå helt i starten gjorde han også nøyaktig det Gud påla ham også.

20 Om natten kom Gud til Bileam og sa til ham: «Hvis disse mennene er kommet for å hente deg, så stå opp og gå med dem! Men gjør ikke noe annet enn det jeg sier til deg!»

Men så skjer dette underlige. Herren blir harm på Biliam for at han dro....?! Og tre ganger blir han stoppet på reisen, men ikke for å si at han skal snu. 
Jeg tror Gud visste at Biliam var på farlige veier, at dette ville bli for vanskelig for ham. Dette sterke møte han nå oppblever kunne virkelig vekket ham opp (som om Gud advarer ham) 

   28 Da gav Herren eselet mål og mæle, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg siden du nå har slått meg tre ganger?» 29 Bileam svarte: «Du har holdt meg for narr. Hadde jeg bare et sverd i hånden, skulle jeg drepe deg med det samme!» 30 Men eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel som du alltid har ridd på helt til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?» «Nei,» svarte han.31 Da åpnet Herren Bileams øyne, så han fikk se Herrens engel som stod på veien med løftet sverd i hånden. Straks kastet han seg ned og bøyde seg med ansiktet mot jorden.

Ganske uttrolig at han ikke skvetter da eselet begynner å snakke. Han svarer til og med tilbake og har en samtale med eselet. Og plutselig kan han også se det eselet har sett hele tiden, en Guds engel.
Ingen tvil om at Bileam hadde med GUD å gjøre. Og han gjør også akkurat hva Gud ber ham å gjøre. Selv om det er stikk i strid med kongens ønske (Bileam velsigner Israel, selv om kongen vil at han skal forbanne Israel)

Hva kan jeg lære i dag?
Jeg kom til å tenke på da Jesus red inn i Jerusalem, og fariseerne reagerte på folket som ropte "Hosianna, velsignet være han som kommer i Herrens navn" Fariseerne likte det ikke, og ville at Jesus skulle stoppe dem. Men da svarte Jesus at om ikke de ropte, så ville steinene rope. Og det tror jeg absolutt på at Gud kan! Når Gud vil si noe, så kan han bruke hva som helst!

Men i blant kan det virke så vanskelig å høre fra Gud... Kan det være at vi da er som Bileam her? Han snakket med eselet uten å forstå at dette faktisk var Guds verk. Jeg tror at vi kan oppleve det samme - møte Gud uten å helt forstå at det faktisk er HAN som taler.

 4 Herren min Gud har gitt meg
        en disippels tunge,
        så jeg med mitt ord kan styrke den trette.
        Hver morgen vekker han mitt øre,
        så jeg kan høre på disiplers vis.
     5 Herren min Gud har åpnet mitt øre.
        Jeg satte meg ikke imot
        og trakk meg ikke tilbake.

Vakre ord fra Jesaja 50, som også er min bønn i dag!

Refleksjoner fra 2020 her