1.Krøn 17

Jeg blir rørt av det jeg leser i dagens kapittel. Davids tro på Gud, og Guds kjærlighet og tillit til David. Det som gjør det hele ekstra godt, er at vi vet at David ikke var feilfri.... Den viktigste egenskapen David hadde, var å innrømme sine feil og gå til Gud med dem. Gud var Davids borg og klippe! Jeg fikk lyst til å nevne to vers fra salmenes bok 18 før jeg går videre;

   2 Han (David) sa:
        Herre, min styrke, deg har jeg kjær.
     3 Herren er mitt berg og min borg, min befrier,
        min Gud, mitt fjell som jeg tar min tilflukt til,
        mitt skjold, mitt frelseshorn og mitt vern.
     4 Jeg kaller på Herren, han som lovsynges,
19 De gikk imot meg på ulykkesdagen,
        men Herren var en støtte for meg.
    20 Han førte meg ut i åpent land
        og fridde meg ut, for han har meg kjær 

Måtte ta det med for å vise den gjensidige kjærligheten :-D Og dette møter vi også i dagens kapittel. David samtaler med profeten, og ønsker å bygge et hus til Herren. Og Gud svarer gjennom profeten med kjærlighet og løfter, noe som selvsagt gleder David. 

18 Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist meg? Du kjenner jo din tjener. 19 Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort så store ting. 20 Herre, ingen er som du, og det fins ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.

Jeg kjenner meg ydmyk... og liten, sammenlignet med David. Men også i beundring. Jeg ser opp til David og er så glad i alle hans salmer og i den tro han viser sin (og min!) Gud. Så absolutt et forbilde. 
Han er nok et stort bilde i forhold til mitt - likevel tror jeg at Guds kjærlighet rekker!! Det er ikke feilfrie mennesker han ønsker først og fremst. Det er mennesker som søker Ham med det hjertet de har. Han tar seg av det!

Selv Jesus sa at synden var at de ikke trodde på Ham (Joh 16;9) 

Så vær frimodig, uansett hva som har hendt. Det viktigste steget man kan ta, er å vende om til Gud, med alt vi har. Kong David synger også ut i salme 62;

 6 Vær stille for Gud, min sjel!
        Fra ham kommer mitt håp.
     7 Bare han er mitt fjell og min frelse;
        han er min borg, jeg skal ikke rokkes.
     8 Min frelse og min ære
        har sin grunn i Gud.
        Han er mitt faste fjell,
        jeg søker tilflukt hos ham.
     9 Folk, stol alltid på Gud,
        øs ut for ham det som fyller hjertet!
        Gud er vår tilflukt. 
                                                      Sela


Refleksjoner fra 2020 her