torsdag 18. mai 2017

1.Krøn 15

Sist gang paktkisten skulle flyttes, hendte det en ulykke. Men kong David vet også at med paktkisten følger stor velsignelse. Denne gangen vil han gjøre det på rett måte. Prestene, levittene. lovsangerne -de er mange som er med. En riktig feststemning blir det. 

16 Nå sa David til de øverste blant levittene at de skulle la sine brødre sangerne tre fram med musikkinstrumentene, med harper, lyrer og cymbler. De skulle spille på dem og la gledessangen tone.

Måtte ta med dette verset;
22 Kenanja, den øverste av de levittiske sangerne, skulle lede sangen; for han forstod seg på det. 
Tenkte på våre musikkledere i kirken :-D Godt at vi har dem! Jeg både takker for, og ber for dem i dag.

Kong Davids dans beskriver også feststemningen det var denne dagen, selv om ikke alle var helt i samme ekstase... 

 28 Slik førte hele Israel Herrens paktkiste opp under jubelrop og hornlåt, til lyden av trompeter og cymbler, til harpe- og lyrespill. 29 Da paktkisten ble ført inn i Davids-byen, så Mikal, Sauls datter, ut av vinduet. Hun fikk øye på kong David som hoppet og danset, og hun foraktet ham.

Vi mennesker er forskjellige... Men jeg må jo si at jeg undrer meg over at noen kan skamme seg over en annens glede...? 
Kanskje Mikal var en rolig og avbalansert type hvor alt skulle foregå i normale former :-) mens David var den følsomme typen som lot seg rive med og uttrykke følelsene med hele seg?

Jeg er glad for mangfoldet, at vi er forskjellige. Men jeg innrømmer også at jeg har en grense som sikkert kan tøyes!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar