tirsdag 4. april 2017

Salme 75

Jeg gledet meg til salmen - det er så ofte noe bra i dem. Livet er representert der, på både godt og vondt. Hva ville den fortelle meg i dag?

Den åpnet med noe jeg gjerne sang med i
2 Gud, vi priser og takker deg.
          Vi påkaller ditt navn
          og forteller om dine underfulle verk.


Også fortsatte den sin poesi om rettferdige dommer.
De synger gjerne om de rettferdige og de som gjør urett. Det er ofte klare grenser, ingen gråsoner som vi opplever mye av i vår tid (må jeg si...)

Et ord vi ikke hører så mye i dag, men som jeg satt igjen med da jeg leste salmen, var nidkjærhet. Det klinger ikke så godt i mine ører må jeg innrømme. Men selv Gud blir betegnet som nidkjær enkelte steder i bibelen.

Jeg valgte å Google på ordet, og oppdaget at ordet nidkjær hadde minst 99 synonymer. Ikke verst. Og mange av dem overrasket meg - faktisk positivt også. Jo, jeg kunne kjenne igjen den Gud jeg tror på, i mange av disse ordene. Å være nidkjær rommer visst ganske mye.

Kjære Gud, jeg må si det igjen; Jeg tror på deg, selv om jeg ikke kjenner deg... hvem kan virkelig kjenne og vite hvem du er? Jeg er i alle fall glad for det jeg har sett, og jeg gleder meg til å bli mer og mer kjent med deg. En ting vet jeg i alle fall. Du er Gud, min frelser og FAR.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar