Luk 9;28-62

Bekreftelser - det er noe vi mennesker trenger en del av. Bekreftelser på at den jeg er, er bra nok. At det jeg gjør er bra. Det er noe å tenke på i hverdagen også, være raus på å gi bekreftelser. Det er som vitaminer til sjelen det :-D

Jeg trenger også bekreftelser på troen - at den holder. Få smake og se at Gud er god (salme 34;9) I dagens avsnitt får tre av disiplene virkelig en stor bekreftelse på hvem Jesus er. En stryke til troen! De fikk se Jesu herlighet rett foran øynene, og og ørene :-)
 35 Og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»

Men selv om de fikk en styrket tro, så møtte de på trøbbel... Det ble ikke helt som de hadde tenkt (de ba bl.a. for en syk som ikke ble frisk)

En annen ting som hendte, var at de begynte å se på seg selv og lure på hvem av dem som var størst. Da tok Jesus fram et lite barn og sa "Dette er den største i Guds rike"


V. 49-50 er viktige vers for meg. Disiplene blir sjokkert når de oppdager at noen andre som de ikke kjenner, helbreder i Jesu navn. De forteller det til Jesus, og blir nok overrasket over svaret;
49 Da grep Johannes ordet: «Mester, vi så en mann drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke er i følge med oss.» 50 Men Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For den som ikke er mot dere, er med dere.»
Av dette leser jeg økumenikk :-)


Etter å ha lest en del om både vrede og dom i gamle testamentet, så var det nydelig å lese dette;
52 Han sendte bud foran seg, og de drog av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. 53 Men der ville de ikke ta imot ham, fordi han var på vei til Jerusalem. 54 Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde?» 55 Men han snudde seg og talte strengt til dem. «Dere vet ikke hva ånd dere er av,» sa han. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.»

Å ta imot denne frelsen er også å si ja til et oppdrag. Å følge i Hans fotspor (v.57-62)