Esekiel 29

I dagens kapittel handler om Guds dom over Egypt.

Så sier Herren Gud:
        Nå kommer jeg imot deg,
        farao, konge over Egypt,
        du store sjøuhyre
        som ligger midt i dine elver,
        du som sier: «Nilen er min,
        det er jeg som har skapt den.»

Og så kommer en beskrivelse over hvordan Gud skal gjøre det. De som først var store og mektige, ble omtrent til intet, før Gud til slutt forbarmet seg over dem igjen. Dvs, de ble adri det samme igjen.

 14 Jeg vender egypternes lagnad
        og fører dem tilbake til Patros,
        det landet de kom ifra,
        og der skal de være et lite rike.

På slutten av kapitlet nevnes babylonerkongen og det han har gjort på Guds oppdrag mot Tyrus. Hans lønn ble Egypts tapte rikdom.

Jeg forundret meg over hvordan Gud tok del i alt dette. For jeg er jo vant til å høre om hvordan Gud bryr seg om den enkelte og om sin menighet. Men Gud bryr seg faktisk om hele verden. Han har jo skapt den - og oss. Jeg tror Gud gjør mer, mye mer, enn vi ser og forstår.

Refleksjoner fra 2020 her