Esekiel 28

Dommen over Tyrus fortsetter i dagens kapittel. Også denne gangen styrkes tanken om at Gud ikke bare var vred på Tyrus. Han sørget over noe som lå hans hjerte nær. Som om han mister en skatt.

   Så sier Herren Gud:
        Du var fullkommenhetens segl,
        full av visdom og skjønnhet.
    13 Du bodde i Eden, Guds hage,
        og var dekket av alle slags edelstener:

 15 Fra den dagen du ble født,
        var du hel i din ferd,
        inntil det ble funnet urett hos deg.
    16 Din store handel førte med seg
        at du ble fylt av vold og begynte å synde.

 17 Din skjønnhet gjorde deg hovmodig,
        og fordi du var så strålende,
        forspilte du din visdom.

Kapitlet avslutter med et løfte til Israel 

 25 Så sier Herren Gud: Når jeg samler israelittene fra de folkene de er spredt iblant, vil jeg åpenbare min hellighet blant dem for øynene på de andre folkene. De skal få bo i sitt land, det som jeg gav min tjener Jakob. 26 Ja, der skal de bo i trygghet, bygge hus og plante vingårder. De skal bo trygt, mens jeg holder dom over alle grannefolkene som forakter dem. Da skal de sanne at jeg er Herren deres Gud.

Hva kan jeg grunne på i dag? Tyrus hadde alt, og ble så trygg at han ikke trengte Gud. Ja, han så til og med på seg selv som en gud (innledningen av kapitlet) 

Vi hører jo om at det gjerne er gjennom kriser vi søker Gud mest. Men også når alt går bra og vi virkelig får det til - også da vil Gud være sammen med oss, og være vår Gud og far. 
HELE VEIEN - Herre, takk at jeg får være ditt barn, hele veien. Gjennom gleder og sorger, medgang og motgang.