torsdag 6. april 2017

Esekiel 25 og 26

Dagens første kapittel er ikke langt, men den tar opp et kjent tema.... 
 6 Ja, så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og trampet med føttene i skadefryd over Israels land og med dyp forakt i din sjel,  7 derfor rekker jeg hånden ut mot deg og gir deg til bytte for andre folk. Jeg utsletter deg blant folkene, driver deg bort fra landene og gjør ende på deg. Da skal du sanne at jeg er Herren.

Ingen tvil om hva Gud mener om skadefryd i alle fall.

Men om jeg skal være helt ærlig, så er det nok noe vi alle har smakt på i blant. Det er som om den bare ramler inn... og den er som navnet sier, en skade-fryd. Ikke bare ler den av skade, den skader også, hjerte og sinn.


Jeg ønsker å be som kong David i salme 139;

23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
        prøv meg og kjenn mine tanker.
   
 24 Se om jeg er på den onde vei,
        og led meg på evighetens vei.


Det neste kapitlet er nok et doms ord fra profeten Esekiel.
Jeg lurer litt på hvordan Esekiel var som person? Det må jo ha påvirket ham, alle disse dommene som han måtte bringe? Kanskje han kjente på samme sorg og fortvilelse som Gud hadde, og at dette gjorde at budskapet bare måtte fram?

Denne gangen var det Tyros som fikk dommen.

12 De røver din rikdom
          og tar varene som krigsbytte.
          De bryter murene ned
          og river kostbare hus.
          Stein, tre og jord kaster de på sjøen.


Minner meg om at det jeg eier og har skal forgå.... det er bare en ting som er evig, og det er menneskene. Derfor er våre relasjoner det viktigste vi kan satse på.
       
   
13 Jeg gjør ende på lyden av sangene dine,
          klangen av lyrer skal ikke høres.
Dette verset viser sorgen i byen syntes jeg, at sangen og musikken stilnet. Det vitner om et mørke..


Tyros hadde vært en mektig by, stolt over eiendommer og posisjoner...

Hvordan kunne du gå til grunne,
          du som fikk ditt folk fra havet,
          den lovpriste byen
          som var mektig på sjøen,
          byen og hennes innbyggere
          som spredte redsel over alle som bor der.
       
   
18 Nå skjelver kystene,
          det er dagen for ditt fall


Så om jeg skulle sitte igjen med noe fra dagens kapittel, så måtte det være menneskene jeg møter i dag. Det er HER verdien er.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar