Etter at judeerne på grunn av sin utroskap var blitt bortført til Babylonia, 2 var det vanlige israelitter som først slo seg ned i byene og overtok deres eiendommer, og dessuten prester, levitter og tempeltjenere.
Slik innledes det 9.kapittel i krønikerboken. Men så kommer det et oppmuntrende vers lenger ut i kapitlet;
13 og deres brødre, overhoder for sine familier, ett tusen sju hundre og seksti i alt, menn som var dyktige til å gjøre tjeneste i Guds hus.
22 Alle disse som var utvalgt til å holde vakt ved tersklene, var til sammen to hundre og tolv mann. De var innført i ættelistene etter de landsbyene de var fra. David og seeren Samuel hadde innsatt dem i tjenesten fordi de var pålitelige.
Oppgavene blir beskrevet, og det var både store og små - men betydningsfulle uansett.
Herre, i dag ber jeg for din menighet. For alle som gjør store og små oppgaver. Velsigne dem du Herre!
Dagens siste kapittel avslutter med Sauls historie. Sauls historie som startet så sterkt med Guds utvelgelse og kall, men som ender så trist.
13 Slik døde Saul fordi han hadde vist troløshet mot Herren og ikke hadde holdt seg etter Herrens ord, og fordi han hadde rådspurt dødningeånder 14 istedenfor å søke råd hos Herren. Derfor lot Herren ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.
Saul opplevde mye, og lot seg rive med av følelser - på godt og vondt.... Den sterke og vakre kongen som hadde alt. Tenker på hvordan han virkelig nøt det, da han hørte de vakre tonene til Davids harpe. Men hvordan han senere lot seg rive med av sjalusi og sinne...
Følelser.... ja, de er til både velsignelse og besvær. Ikke sant?
Av og til trenger jeg hjelp til både å sortere og bearbeide akkurat det.
6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (filip. 4;6-7)
(Gjengitt i 2020)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar