Dagens kapittel avslutter med Sauls historie. Sauls historie som startet så sterkt med Guds utvelgelse og kall, men som ender så trist.
13 Slik døde Saul fordi han hadde vist troløshet mot Herren og ikke hadde holdt seg etter Herrens ord, og fordi han hadde rådspurt dødningeånder 14 istedenfor å søke råd hos Herren. Derfor lot Herren ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.
Saul opplevde mye, og lot seg rive med av følelser - på godt og vondt.... Den sterke og vakre kongen som hadde alt. Tenker på hvordan han hvilte nøt det, da han hørte tonene til Davids harpe. Men hvordan han senere lot seg rive med av sjalusi og sinne...
Følelser.... ja, de er til både velsignelse og besvær. Ikke sant?
Av og til trenger jeg hjelp til både å sortere og bearbeide akkurat det.
6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (filip. 4;6-7)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar