Et velkjent tema, der den starter med noen grublende refleksjoner :-D
Sannelig, Gud er god mot Israel,
mot dem som er rene av hjertet.
2 Men jeg var nær ved å snuble,
foten holdt på å gli ut.
3 For jeg var misunnelig på de hovmodige,
jeg så at det gikk de urettferdige vel....
11 De sier: «Hvordan skulle Gud vite om det?
Har Den høyeste kjennskap til noe?»
12 Slik er de urettferdige,
de er alltid trygge og øker sin rikdom.
13 Forgjeves har jeg holdt hjertet rent
og vasket hendene i uskyld...
Denne sammenligningen er vel ikke så ukjent? Og helt ærlig, så har vel de fleste av oss innsett at verden ikke er rettferdig... Livet rammer oss forskjellig. Både blant de som tror og de som ikke tror.
Men her ble salmisten også rammet av mismot. Som om han begynte å tro at det ikke var noe vits i å streve eller søke Gud.
Han skriver sitt tunge sinn av seg, og mens han skriver oppdager han hva han holdt på å miste. Eller sagt på en bedre måte; han oppdager på nytt hva han har!
Akkurat slik har jeg det også i blant! Jeg kan starte skrivingen nokså tungt, så er det som om Den Hellige Ånd er med meg underveis og åpner hjerte og sinn så jeg oppdager på nytt at Gud er trofast og god!
21 Så lenge jeg var bitter i hjertet
og det stakk i nyrene,
22 var jeg dum og visste ingen ting,
som et fe var jeg mot deg
23 Men jeg blir alltid hos deg,
du har grepet min høyre hånd
24 Du leder meg med ditt råd,
og siden tar du imot meg i herlighet.
28 Men for meg er det godt å være nær Gud.
Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud.
Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar